Et siste farvel

Det er nesten syv år siden jeg opprettet denne bloggen, nesten syv år siden jeg skrev mitt første innlegg, fikk min første kommentar og mitt første møte med plattformen jeg skulle komme til å føle meg så hjemme på.

Det har vært seks fine år, gode år. Det har vært veldig lite av de utrivelige episodene alle bloggere opplever oftere eller sjeldnere. Stort sett har dere vært en gjeng helt supre mennesker som har valgt å lese tekstene mine, legge igjen tanker og dele innleggene mine videre. Dere har vært en oppmuntring og støtte i tunge tider, og dere har vært en glede å dele med også i de gode tidene.

Gjennom byttet av plattform fant jeg tilhørigheten min. Jeg oppdaget at det finnes andre steder å være, steder hvor man ikke er underlagt en toppliste som regjerer alt og alle. Samtidig oppdaget jeg at det finnes så mange gode mennesker der ute, folk med så mange dype og viktige tanker, folk jeg aldri ville snakket med om jeg ikke hadde byttet plattform den gangen.

Jeg er uendelig takknemlig for dere alle sammen. For at dere har kikket innom bloggen min til og med når jeg ikke har skrevet noe, for at dere har gitt meg tilbakemeldinger på tekstene jeg har valgt å dele. For at dere har vist meg respekt, og for at dere har valgt å bruke deler av tiden deres på å følge akkurat meg.
Det har vært en fantastisk reise, en fantastisk tid. Men nå er det på tide å gi seg, runde av, avslutte, lukke en bok for å åpne en annen.

Dette blir det siste innlegget jeg kommer til å skrive her på sensurert. Det er bittersøtt å forlate en blogg som har vært med meg så lenge, men det føles på tide. Det føles ikke lenger riktig å fortsette her, produsere tekster på en blogg som jeg ikke lenger føler en like tydelig samhørighet med som jeg en gang gjorde. Det føles rett og slett på tide å gå videre, å åpne en ny bok.

Til deg som trofast har fulgt meg gjennom årene, som har delt og kommentert. Du er super, og uten deg hadde ikke disse årene vært like fine. Jeg setter uendelig stor pris på deg, og det eneste jeg egentlig kan si, er takk.

Dette er ikke slutten på skrivingen. Det er ikke slutten på bloggingen heller.
Det er et nytt kapittel, en avslutning av sensurert.
Det vil være mulig å følge meg videre, denne gangen på lilithravn. Kanskje jeg ser deg der? Jeg håper det.
Takk for nå.

Oppgradering av klesskapet

Et av nyttårsforsettene mine for i år er å oppgradere klesskapet.
Meningen er å på sikt endre klesstilen som møter meg når dørene åpnes til noe jeg føler meg mer komfortabel og hjemme i, og dermed risikerer jeg å måtte bytte ut det aller meste av innholdet i skapet. Det er selvfølgelig ikke noe jeg kommer til å bli ferdig med i år, men poenget var bare å komme i gang, sparke meg selv bak og lete etter klærne jeg faktisk vil ha. Et annet poeng var kanskje også å vise meg selv at jeg har lov til å bruke penger på klær jeg faktisk liker, selv om de klærne kanskje er noe dyrere enn klær jeg ikke liker.
Foreløpig vet jeg ikke en gang hvilken stil jeg vil ende på, om jeg over hodet ender på noe konkret. Det viktigste for meg akkurat nå er at jeg liker klærne jeg legger inn i skapet, så får resultatet bli som det blir – når jeg kommer så langt.

Til nå er ikke dette en ting jeg har skrevet så mye om på bloggen, og jeg kjenner litt på at det ikke er like enkelt å fortsette på veien når jeg ikke har noen å dele det med. Av og til sitter jeg fortsatt såpass fast i ting at jeg ikke vet om jeg våger å bruke slik eller sånn, om jeg kan gå i den eller den andre uten at folk vil se skjevt på meg.
Det er vel ikke feedback eller støtte jeg trenger, egentlig. Jeg trenger bare et sted å dele tankene når de ramler ned i fanget på meg, et sted å dele de nye sidene av meg selv, av skapet og hyllene med tilbehør. Kanskje trenger jeg ikke en gang å tro at noen leser det jeg skriver – her er jeg ikke helt sikker enda, altså – men bare å legge det ut, så muligheten er der for at noen kunne komme til å lese det. På den måten blir det jo litt mer sant, litt mer skrevet i stein, og jeg er litt mer nødt til å fortsette på den veien jeg har begynt på, uansett hva andre måtte tenke og mene om den saken.

Så det er altså planen. Flere innlegg om klær, sminke, hår og hud fremover – tror jeg hvertfall.
Jeg skal ikke overdrive, noen mote eller sminkeblogger blir jeg nok aldri. Men det kan ikke skade å inkludere andre deler av livet mitt enn det som allerede ligger her, det er jo det som er poenget med en blogg – å dele.

DIY – sminkeoppbevaring

Som de aller fleste andre jenter har jeg egentlig for mye sminke, og for liten plass. Spesielt sminkebørster, penner og lignende strever jeg ofte med å finne plass til. Det skal jo helst se pent ut, samtidig som det er oversiktlig og enkelt å få tak i.
Endelig tror jeg at jeg har funnet min løsning; pringles-bokser! Foreløpig har jeg laget flere versjoner av denne, blant annet en til malekostene våre – så det er ikke noe problem å bruke dem til andre ting.
For å lage disse trenger du:

• En eller flere pringles-bokser
• Dobbeltsidig tape eller festeputer
• Saks, linjal og blyant
• Tape
• Papir med mønster til å feste rundt boksen
• Silkebånd eller annet dersom du vil pynte boksen

Dette er hva du gjør:

Ta først mål av det du vil ha oppi boksen, så du vet hvor høy den må være. Tilpass arket du skal feste rundt, så det blir litt lengre enn selve boksen (det skal gå an å «dytte» papiret ned i boksen, men det trenger ikke være så langt for at det skal gå). Så kan du klippe bort det overflødige av boksen, stusse kantene og sette dobbeltsidig tape rundt hele boksen. Jeg valgte å bruke festeputer til dette siden dem har papir på begge sider, og jeg dermed kan feste dem på boksen uten å ta av papiret på siden som vender ut før jeg er ferdig.

Pass på at du har tape eller festeputer over hele boksen før du fester papiret, pass også på at du får lagt arket helt inntil kanten på boksen så du unngår luftbobler. Snurr arket rundt boksen, og fest om nødvendig med en tape-bit på baksiden.
Bruk saksen til å dele arket som ligger på oversiden av boksen i ca. like tykke strimler, og dytt dem ned på innsiden av boksen. Det er opp til deg hvor tykke strimler du ønsker å lage, men det er viktig at du deler dem helt ned til kanten på boksen for å få dyttet dem ordentlig nedi.

Du trenger ikke feste dem til innsiden med tape eller lignende, dersom strimlene er lange nok vil de bli liggende pent nedi der. Dersom du allikevel ser at de flytter på seg, eller sklir opp igjen når du har dyttet endene ned i boksen, kan du legge litt lim på baksiden av hver papirstrimmel før du legger den ned i boksen på nytt. Dersom du bruker lim er det viktig å la det få tid til å tørke før du begynner å sette ting i boksen!
Og dermed er du ferdig – tada!

Tannlegetimer, hårfarging og lange dager

Januar har virkelig vært enormt stressende, og akkurat nå har jeg vanskelig for å forestille meg at noen av årets kommende måneder skal kunne nærme seg dette her. Det har virkelig gått i ett, og jeg har nesten ikke fått tid til å gjøre meg ferdig med det ene før det neste har rast ned i fanget mitt.

Det begynte egentlig med at jeg fikk tannverk på nyttårsaften, og dermed bestilte en tannlegetime i starten av januar. Når jeg kom dit fikk jeg beskjed om at jeg hadde fått en infeksjon og måtte spise penicillin mot det, før vi kunne gjøre noe. Dermed måtte jeg vente i to uker, før jeg på torsdag hadde time for trekking av den nest bakerste tannen oppe på venstre side. På grunn av skadene den hadde klart å få måtte tannen deles i tre og trekkes på den måten, noe som førte til at også tannkjøttet mitt måtte «flyttes på» – noe som i klartekst egentlig betyr at tannlegen må skjære opp tannkjøttet rundt tannen for å kunne trekke den. Hurra for meg, for tannlegen og for tilfeldighetene som tilsa at jeg hadde nesten to tusen kroner å bruke på dette her i januar (eller ikke).
Etter timen for trekking hos tannlegen ble jeg av en eller annen grunn helt utslått. Jeg skjønner ikke hva som skjedde, for det gikk jo så fint forrige gang jeg trakk en tann. Denne gangen ble jeg både svimmel og kvalm, jeg begynte å nyse rett etter timen – og fortsatte med det i tre fulle dager. I tillegg ble jeg gjennomsyra kald, og ble ikke varm igjen på flere dager. Men det er bedre nå, så jeg er klar for neste time som er allerede på mandag. Ønsk meg og lommeboka mi lykke til, det kan vi trenge!

Jobben i UngHjelp har jo også sine toppmåneder når det gjelder arbeidsmengde, og januar er absolutt en av disse månedene. Noe jeg jo merker ganske godt nå når det blir liggende oppå alt annet, som psykiatrisk oppfølging, tannlege, legetimer og et privat liv med fritid kombinert med mye sykdom (og tannverk).
Men jeg liker jobben min, jeg mestrer oppgavene mine og jeg trives med kollegene mine. Med tre gode forutsetninger på plass går det som regel greit, selv om det jo selvsagt kan gå både opp og ned periodisk.

Som et lite lyspunkt i tilværelsen, så fikk jeg endelig farget opp håret igjen forrige uke. Jeg har utsatt og utsatt akkurat det, jeg har utsatt det for å ikke sette flekker på stolen til tannlegen, for å ikke måtte ikle meg lue dagen etter farging, for å unngå å legge meg med vått hår – ja, you name it. Jeg har brukt opp de fleste unnskyldninger for å utsette hårfargingen enda en dag. Men nå er det endelig gjort, og jeg er absolutt fornøyd med resultatet – selv om jeg nok kunne latt fargen virke litt lenger i etterveksten, men det får jeg ta på neste oppfarging.

Denne gangen har jeg brukt fargen shocking blue (amplified) av Manic Panic. Fargen er semi-permanent, og vaskes altså ut litt og litt for hver gang du farger håret. I mitt hår sitter farger veldig godt, så jeg trenger ikke farge opp håret igjen oftere enn annenhver eller hver tredje måned. Amplified-varianten er også kraftigere og varer opptil 30% lenger enn Classic Cream-versjonen av samme farge.
Alle hårfarger fra Manic Panic er veganske og ikke testet på dyr.

Lag din egen kroppsskrubb

Det største problemet mitt på denne tiden av året er tørrhet. Hele meg tørker ut, bokstavelig talt. Både huden, leppene, neglene og håret får virkelig kjørt seg gjennom de kalde periodene – og jeg regner med at jeg på ingen måte er den eneste der ute som strever med akkurat det.
På grunn av hvor grovt jeg tørker ut i vinterhalvåret har jeg vært avhengig av kremer, lypsyler, oljer og annet så lenge jeg kan huske, og jeg har alltid strevd enormt med å finne produkter som både fungerer, men også som jeg faktisk har lyst til å smøre inn huden eller håret med. Jeg er ikke noen stor fan av parabener, enorme mengder parfyme og andre ting som i bunn og grunn ikke er så veldig bra for huden. I tillegg er mange av disse produktene fortsatt testet på dyr, eller inneholder ting jeg av ulike grunner ikke er komfortabel med å bruke.
Enden på visa har blitt at jeg ofte lager min egen av både det ene og det andre. Denne gangen har jeg laget en helt enkel kroppsskrubb – og alt du trenger til denne kan jeg nesten garanter deg at du har hjemme allerede!

For å lage denne trenger du:
Salt – jeg brukte vanlig bordsalt denne gangen.
Olivenolje.
Et glass med lokk.
En liten skje å røre med.
Eventuell pynt dersom du ønsker det. (Jeg brukte bare en enkel lapp for å skrive opp hva den inneholder).
Valgfri(e) eterisk(e) olje(r) – jeg brukte jasmin og lavendel i denne.

Det eneste du gjør er å ta fram glasset, blande salt og olje sammen til du får den konsistensen du vil ha på skrubben, røre inn noen dråper med eterisk olje om du vil det, og eventuelt pynte opp glasset.
Hele prosessen tar meg ca fem minutter, inkludert pynting av glasset og skriving av innholdsliste. Den trenger ikke varmes opp underveis, alt røres sammen kaldt og oppbevares i romtemperatur. Bruk den en eller to ganger i uka over hele kroppen (jeg anbefaler å ta det i dusjen, da den er lettere å smøre ut på fuktig hud). Dersom du oppbevarer den på et tett glass vil skrubben holde fint i ca et halvt år – men siden den inneholder mest salt og olje vil den skille seg litt, slik at en del av oljen vil bli liggende på toppen i glasset. Dette kan du enkelt røre sammen igjen når du skal bruke den, enten med en rørepinne eller du kan bruke fingrene – du skal jo smøre den på allikevel, mener jeg!
Om du planlegger å gi den bort som gave kan du legge ved en liten rørepinne, og eventuelt pynte glasset så det passer til mottager. Skriv for eksempel navnet på den som skal få den, innholdet i skrubben og hvordan den skal brukes på selve glasset med penn eller maling (du får kjøpt både glasspenner og glassmaling på de fleste hobbybutikker). Du kan også tilsette farge på skrubben om du vil det, bare tilsett noen dråper konditorfarge.

Hva er din favoritt når det kommer til kroppskremer?
Lager du dine egne kremer?
Som alltid vil jeg også gjerne høre hva du synes om du tester ut denne selv!

Lag mat med Ravn

Velkommen til en ny kategori på bloggen, dere!

Planen er at kategorien skal inneholde innlegg i samme serie – Lag mat med Ravn.
For mange er det kanskje merkelig å ta inn over seg at jeg skal skrive en sånn type serie, siden jeg veldig tydelig har gitt inntrykk av at jeg hverken liker eller er flink til å lage mat. Som et eksempel har jeg ved en anledning klart å sette fyr på en kjele med potetmos, utløst brannalarmen og sotet ned hele mammas kjøkken dagen før hun var ventet hjem fra Mehamn igjen.
I tillegg er jeg veldig snever i utvalget jeg er i stand til å lage. Det mest kompliserte jeg lager er enkle gryter og en sjelden helgetaco, og maksgrensen min på tidsbruk er på en time. Blir jeg tvunget til å stå mer enn 30 minutter på et kjøkken begynner humøret å dale, et kvarter til og jeg har utviklet ubehagelige likhetstrekk med enkelte gretne gamle katter. Jeg mister rett og slett fullstendig grepet, og fjernes jeg ikke raskt nok fra situasjonen er det en reell risiko for at jeg til slutt har transformert meg til et stekepannekastende monster totalt ute av kontroll.
På toppen av alt vet kanskje noen av dere at jeg har strevd med maten over mange år. Det begynte allerede tidlig på barneskolen med at jeg hoppet over frokost og kastet matpakken i søpla til lunsj. I starten var utviklingen nesten ikke merkbar, og over en periode på tre år sto jeg ganske rolig. Så kom starten av ungdomsskolen, og alt løp løpsk. Jeg hoppet over flere og flere måltider, jeg trente mer og mer, løp i skogen og telte gram og kilo på badevekta. Til slutt var det en total besttelse, alt handlet om vekt eller om trening og mat. På det stadiet begynte jeg også å kaste opp maten, velge bort store mengder mat som «utrygg» samt korte ned på mengdene per måltid jeg tillot meg selv.
Mat er vanskelig enda i dag, men jeg jobber hardt for å gjenvinne kontrollen over mine egne tanker og mine egne måltider. En del av veien tilbake til et sunt forhold mellom meg og maten er nettopp å lage den, jeg må gjeninnta kjøkkenet på en måte jeg selv føler meg komfortabel og trygg på. Håpet mitt er at jeg til slutt skal føle meg klar til å lage større måltider, kanskje til og med en ordentlig middag. Men foreløpig har jeg ikke kommet lenger enn til de mindre rettene, og det føles som fremgang det også. Og dersom jeg kan ta dere med på veien, og kanskje gi noen inspirasjon til lunsjen sin er ingenting bedre enn det!

Dersom du bestemmer deg for å følge med på kjøkkenkrigen min bør du kanskje ikke ha de største forventningene til meg i starten, men det jeg lager tar kort tid og er veldig, veldig enkelt! Det kan jo kanskje være et pluss for meg når jeg tenker over antallet arbeidsjern, lesende studenter og andre opptatte mennesker – dere kan jo umulig ha tid til å lage så mye mat, og dersom du er en sånn kan kanskje et eller to av innleggene mine passe tiden din greit.

Jeg har ødelagt tennene mine

Vi har alle sånne dager. Dager hvor det eneste man har å gjøre er ting man virkelig ikke har noen lyst til å gjøre.. I dag var en sånn dag for meg, men nå kan jeg klappe meg på skulderen med stolthet som allikevel kom meg ut døra! Og det å komme seg ut døra føltes som en ganske stor prestasjon i seg selv i dag, med nesten 20 kalde grader.
På lista over gjennomførte ting kan jeg hvertfall krysse av handling, sending av to brev, levering av en prøve og henting av ny resept på p-piller hos fastlegen.

Men størst av alt, viktigst av alt – og det jeg personlig er mest stolt over i dag – er at jeg endelig har krysset av en tannlegetime på den evig lange listen over ting som burde vært gjort.
Jeg har slitt med tennene så lenge jeg kan huske, og beskjeden «null hull» av tannlegen har bokstavelig talt vært en ting jeg har fått høre bare en håndfull ganger – og det til tross for at jeg har vært oftere hos tannlegen enn noen andre jeg kjenner. Om jeg bare har vært uheldig, eller om jeg er utstyrt med elendige tenner fra naturens side vet jeg helt ærlig ikke, men jeg skal heller ikke legge skjul på at en del av skylden for dette her er min egen. Så lenge jeg kan huske har jeg mistet emalje raskere enn jeg skal, og jeg har ikke fulgt opp påfyllings-timene mine som jeg burde. Jeg innrømmer også at jeg, i tunge perioder, har vært sløv med pussingen – samtidig som jeg alltid har vært en slave for godteri og cola. Siden ungdomsskolen har jeg røykt alt for mange sigaretter per dag, og jeg har slitt med spiseforstyrrelser over flere år – og aldri tatt hensyn til hvordan tennene mine har hatt det oppi der.
I dag har det ført meg ned i tannlegestolen, med en fremtid full av regninger og behandlinger. Tid og penger jeg kunne spart meg om jeg hadde bedt om hjelp tidligere, om jeg hadde brydd meg mer om tannhygienen min – om jeg hadde brydd meg mer om meg selv.

På grunn av måten jeg har behandlet tennene mine på, kan jeg i dag se fram til flere timer i tannlegestolen. Jeg har to tenner å trekke, muligens en rotfylling eller to, flere hull å fylle, knekte fortenner å bygge opp igjen – og syreskader å reparere på så godt som absolutt alle tenner. Og dagens nyhet er at den ene jekselen jeg egentlig skal trekke er infisert, og jeg kunne dermed ikke trekke før antibiotikaen har fått gjøre sitt.
På grunn av måten jeg har behandlet tennene mine på kommer dette her til å koste meg mye mer enn hva som egentlig hadde vært nødvendig. På grunn av at jeg har slitt med maten, at jeg har kastet opp i hemmelighet, spist godteri i stedet for mat, at jeg ikke har maktet å pusse tenner fordi alle tanker har vært fokusert på tyngre ting – fordi jeg aldri har bedt om hjelp for de tingene som har ødelagt tennene mine, sitter jeg her. Og det er derfor jeg skriver. Jeg vil ikke at du skal sitte der jeg sitter nå, jeg vil ikke at du skal få en klump i magen av skam hver gang du ser deg i speilet fordi du har dårlige tenner. Jeg vil at du skal slippe de enorme regningene, de intense smertene, og den dype skammen – for jeg vet hvor vondt det gjør når du først sitter der. Når du vet at det er din skyld, men at det også kan legges på enkelte andre. Når det går opp for deg at ingen lege, tannlege eller psykolog har plukket opp hva som har foregått. At tannlegen ikke har kalt deg inn til time når du aldri dukker opp igjen, at ingen fortalte deg hvor stor skade de tingene du driver med gjør. Men det du kommer til å skamme deg mest over er at du selv ikke har tatt tak. At du har skammet deg, vært så fastlåst i problemene og skammen rundt dem at du har latt alt forfalle. Det er det som kommer til å gjøre aller mest vondt, det at du ikke tok tak i ditt eget liv før det var gått så langt som det nå har gjort for meg.

Det trenger ikke være sånn. Du trenger ikke la det gå dit jeg er, du trenger ikke å sitte her! Om du vet at du har en dårlig tannhygiene, om du strever med en spiseforstyrrelse, er avhengig av sigaretter eller cola eller hva som helst – uansett hva som er ditt hovedproblem hva gjelder tennenen; ikke la det spise deg!
Dersom du plukker opp telefonen, bestiller en time hos tannlegen og forklarer hvorfor det er som det er, da vil tannlegen hjelpe deg. Du vil møte forståelse, du vil møte en person som ønsker å hjelpe deg og som med all sannsynlighet har sett akkurat dette før også!

Sist av alt vil jeg be dere om å være greie i kommentarfeltet. Dette her har ikke vært et enkelt innlegg for meg å skrive, og uansett hvilke ufine kommentarer dere måtte sitte med på tunga trenger jeg garantert ikke å høre dem. Om det kan være noen trøst for deg som nå klør i fingrene etter å spy edder og galle etter meg; jeg har nok hørt det før, tenkt det før, følt det før. Jeg er nok klar over det, og jeg skammer meg nok.
Dersom du derimot er en av dem som sitter i min situasjon – ikke gi opp håpet, strekk ut en hånd. Vær ærlig, be om hjelp. Og viktigst av alt, gå til tannlegen!

Nyttårsønsker 2017

Jeg har aldri vært særlig god på dette med nyttårsforsetter. Jeg har forsøkt å ha dem, men jeg har aldri greid å nå noen av dem. Og når det år etter år ender med at jeg føler at jeg svikter meg selv, føles ikke lenger lista med forsetter noe bra. Dermed har jeg de siste årene satt bare satt små ting som jeg har visst jeg kunne klare opp på lista over forsetter – og på den måten ikke klart de tingene heller..
Derfor har jeg bestemt meg for å bytte ut forsettene med ønsker i år, i et håp om at det skal være lettere for meg å forholde meg til – og i dag tenkte jeg å dele ønskene mine for 2017 med dere.

På lista mi i år står det seks punkter – og ingen av dem handler om å svømme med delfiner, bestige fjell, sykle Norge på langs, bli vegetarianer eller å hoppe i fallskjerm. For all del, alle de tingene er morsomt nok, men jeg har aldri drømt om de tingene (bortsett fra kanskje litt det der med fallskjermhopping).
For meg er det foreløpig de små tingene som teller. Det er de små tingene jeg føler behov for, de små tingene jeg trenger – og dermed er det de små tingene jeg drømmer om. Så selv om det bare er de «kjedelige» tingene dere finner på lista mi over nyttårsønsker, så er det allikevel de tingene som teller. For meg.

1. Drikke mindre cola, og mer vann.
Det er ikke noe jeg snakker så mye om, så det er mange som ikke vet det, men jeg er altså «colaholiker». Jeg er over alle støvleskaft avhengig, og tømmer innpå minst fire og en halv liter per uke. Så fort jeg korter ned på inntaket hopper både hodepine, svimmelhet, dårlig humør og kvalme fram i lyset, og på grunn av det har det i flere år vært lettere å la cola styre mmeg og mitt liv enn omvendt. En av de mest negative følgene av det er at jeg helt har sluttet å drikke vann, og jeg overdriver ikke.
Allerede før jeg og cola traff hverandre hadde jeg problemer med vanninntaket. Jeg har alltid slitt med smaken og konsistensen på rent vann, og så lenge jeg kan huske har vann ofte utløst kvalme og vond smak i munnen hos meg. Allikevel var det altså colaen som helt fjernet vannet, colaen som gjorde at jeg på alle måter ga opp å prøve. Og det vil jeg endre på i år. Planen er å bytte ut minimum halvparten av colaen med vann innen året er over, men foreløpig er jeg stolt over absolutt alle glass jeg får i meg per dag!

2. Relese bokhylla.
Som de fleste vet er jeg en av de aller største lesehestene jeg vet om. Faktisk kjenner jeg bare ett eneste menneske som leser like mye som jeg selv gjør.
Men den siste tiden har jeg av en eller annen grunn ikke tatt meg like mye tid til lesing som jeg har pleid å gjøre. Jeg har satt bøkene til side på grunn av ting som jeg egentlig ikke er like interessert i, og nå har jeg kommet dit at jeg ikke vet hvordan jeg skal finne igjen bokgleden. Derfor bestemte jeg meg for at det å relese alle bøkene i bokhylla skulle stå på lista over nyttårsønsker i år.
Og dermed skulle jeg ha nok å lese!

3. Gjøre mer på kjøkkenet.
Ikke misforstå, jeg gjør jo enkelte ting på kjøkkenet. Det er jo ikke sånn at jeg er ute av stand til å steke en runde kjøttdeig i en panne, eller raspe ost i en skål.
Derimot så er det sånn at jeg ikke har noen glede ut av noe som helst av det jeg gjør på kjøkkenet. Det meste som omhandler mat får meg i dårlig humør, og så fort jeg kommer over noe jeg ikke får til blir jeg rasende og gir opp. Jeg er også veldig enkel på kjøkkenet, og det jeg lager er nok ikke et alternativ du finner på noen restaurant-meny. Som et eksempel kan jeg ikke lage noen form for saus selv, det eneste jeg kan bake er pepperkaker og havreflarn, jeg lager helst ikke ting i stekeovnen og jeg har aldri kokt en kjele med poteter.
Håpet er å utvikle meg litt, lære en del ting jeg ikke kan fra før, og kanskje finne litt glede ved matlaging på veien.

4. Fullføre minst ett av bokprosjektene mine.
Er det flere enn meg som er sånn? Jeg begynner på flere ulike prosjekter, gjør litt her og litt der – også mister jeg troen på meg selv og at jeg kan klare det, og stapper alt sammen unna i en eller annen allerede overfylt skuff.

5. Gå minst èn tur i uka.
Dette er en av de tingene jeg er absolutt dårligst på for tiden, og en av de tingene jeg merker best at jeg bør bli bedre på. Blant annet har jeg slitt en del med ryggen så lenge jeg kan huske, men nå som er i for lite bevegelse blir det naturlig nok bare verre. Og for å virkelig fortelle meg hvor problematisk dette egentlig er, har også knærne mine begynt å svikte nå.
Jeg føler at jeg bør påpeke her at det ikke er sånn at jeg aldri beveger meg, at jeg aldri er utenfor døra. For jeg er det, men jeg er det for sjelden – og kanskje på feil måte. De gangene jeg er ute er det for å rekke butikker, møter eller timer. Og jeg løper mer maraton enn jeg rusler meg en tur, uten unntak. Jeg er rett og slett ikke i stand til å sette ett bein foran det andre gjentatte ganger i et roligere tempo enn gjennomsnittlig kappgang. Så det egentlige målet er vel å gå en tur i uka, i et litt mer normalt tempo, uten å skulle rekke en time eller en butikk.

6. Spise ute. Hva som helst og hvor som helst.
Jeg har alltid vegret meg for å spise offentlig. Det har alltid føltes ubehagelig med alle de andre som sitter rundt meg, med hodet nedi sine respektive matfat. Følelsen av at alle som en i lokalet egentlig stirrer på hverandre, men at alle forsøker å dekke over det ved hjelp av ekstra høylytt slurping, smatting og tygging. Den kompakte stillheten full av bestikk som klirrer, hviskende samtaler over bordene, fresing i levende lys og amper hysjing på slitne småbarn. Alt sammen en fantastisk atmosfære å nyte en bedre middag i, eller hva?
Jeg regner med det egentlig bare er meg, og andre som strever med maten, som føler det på den måten. Og jeg føler det er på tide for meg å ta tilbake kontrollen over mitt eget liv og mine egne tanker. Et av stegene på veien dit er altså å spise ute igjen, hva som helst og hvor som helst.

Hva er dine ønsker (eller forsetter, for den saks skyld) for 2017?

Årets siste ønskeliste

Dette blir det siste innlegget som inneholder ønskelister for i år, og personlig er jeg egentlig ganske glad for det. Om ikke annet så fordi det føles så forferdelig materialistisk og kjedelig når jeg sitter her og spyr ut ønskelister, nesten uten avbrekk. Etter denne er det, som nevnt, slutt – og jeg lover å variere innleggene mine litt mer fremover nå!
Men for aller siste gang; alt som står på listen min kommer fra EMP, og alle linker fører direkte til det jeg skriver om.

Først ut er The Tardis. Den velkjente, blå telefonboksen fra Dr. Who – men denne kommer i et mer praktisk format for mitt bruk, i form av en 18 cm. høy plastmodell i vindusboks.

Jeg har også ført opp en pyjamas i år – noe jeg ikke har brukt siden jeg var så liten at jeg fortsatt fikk beskjed av mamma om hvilke klær jeg skulle ha på meg. Som voksen har jeg ikke en gang tenkt tanken på å sove med pysj, langt mindre kjøpe en til meg selv – og absolutt ikke ønske meg en. Men allikevel har jeg nå altså forelsket meg i en, og satt den opp på ønskelisten á 2016. Det er et todelt sett, med truse og topp – begge med motiv fra Alice in Wonderland. Jeg har alltid vært overbegeistret for den litt eksentriske katten, Cheshire Cat, og dermed ble dette en slags avstandsforelskelse for min del.

Som nummer tre kommer en treningsbukse. Ikke fordi jeg trener så enormt mye, for det gjør jeg ikke. Men fordi jeg falt for trykket – skjeletthender på rumpa. Og navnet – «Grabbing death». Det alene skulle være grunn nok til å ha denne i skapet.

Helt til slutt kommer det første beltet jeg virkelig har likt på mer enn seks år. Det er en belteveske fra Gothicana. Det har to lommer på utsiden, to lommer på innsiden, to rader med nagler, og kan så klart justeres. For meg som veldig ofte kunne tenke meg å bare ta med meg det mest nødvendige – altså lommebok, nøkler og mobil – ville denne vært mer enn perfekt. Jeg begynner helt ærlig å bli ganske lei av den gode gamle rumpetaska fra 90-tallet, og jeg har enda ikke finnet den clutchen jeg vil ha (om noen har tips her, så hyl ut i kommentarfeltet!)

Den store jakke-ønskelista

Det er tid for enda et innlegg med ønsker fra EMP – og denne gangen ligger fokuset mitt på jakker, noe som alltid har vært vanskelig for meg å finne. Jeg er over middels kresen på hvilke jakker jeg vil ha, som et eksempel har jeg ikke eid en overgangsjakke på mer enn seks år, fordi jeg ikke finner en eneste en jeg liker.
Men så kom EMP, og med dem kom oppdagelsen av at det faktisk finnes jakker der ute som faller i smak hos meg – jeg er ikke absolutt umulig, kanskje bare litt vanskeligere enn gjennomsnittet. Etter å ha bladd meg gjennom alle sidene deres med jakker og kåper satt jeg igjen med en liste på fem stykker, og det er altså denne listen jeg deler med dere i dag:

Først ut på lista er nettopp en overgangsjakke – navnet er «Cross my heart», og jakken har snøringer både foran, bak og på ermene. Den er i polyester, med pyntedetaljer i blonder. Jakken er noe lengre bak enn foran, og kommer fra Jawbreaker, som har blitt en liten besttelse for meg de siste ukene.

Neste jakke på listen min har dip diy-effekt i rødt og svart. Den har glidelåsen ut mot siden, og nagler på kragen. Dette er også en overgangsjakke, og jeg forelsket meg fullstendig!

Nummer tre er nøyaktig samme jakke som nummer to, men denne går i blått og svart. Bortsett fra fargene er de helt like, med skulderklaffer, nagler på kragen, glidelåsen ut mot siden og lommer med glidelås.

Nest sist finner du jakken til Emma i «Once Upon a Time». Jeg har nettopp begynt å se noen få episoder av serien, og jeg er over middels entusiastisk så langt. Men nei, det er nok ikke serie-relatert at jeg liker jakken – for så opphengt har jeg enda ikke blitt. Derimot er det fargen, nesten utelukkende, som tiltrekker meg her. Jeg har alltid vært glad i sterke farger, og her treffer de på fargeskalaen jeg aller helst følger.
Dette er en bikerjakke, med lommer foran. Den er rød, har lommer med glidelås og krage.

Siste på listen min kommer også fra Jawbreaker. Men til motsetning fra første punkt er ikke dette en jakke, men en kåpe med tulipan-fasong. Den er kort i lengden, svart i fargen og med glidelås foran. Over glidelåsen er det knappelåser (hva heter det egentlig? Knappegylf? Kroklås? Jeg aner helt ærlig ikke) i tilegg til pynteknapper foran og på ermene.

3 julegaver du kan lage selv

Noe av det jeg setter mest pris på med julen er å gi bort gaver til dem jeg er glad i. Og siden jeg selv setter mest pris på å få gaver som noen har laget selv, så har jeg lagt meg til en vane med å lage så mye som mulig av julegavene jeg skal gi bort selv. Misforstå meg riktig, jeg kjøper en del også, men jeg forsøker så langt det er mulig å finne håndlagede alternativer. I år har jeg, som de fleste andre år, laget en enkel julekalender til samboeren min. Jeg lager den vel mer for min skyld enn for hans, men med årene har det blitt en vane – og julen er ikke lenger helt det samme for noen av oss uten en julekalender stående eller hengende et sted i leiligheten.
Mange av gavene i årets kalender har jeg laget selv, så i dette innlegget tenkte jeg å dele tre enkle forslag til julegaver du kan lage selv. Om du har blogg selv, forsøker noen av forslagene mine og blogger om det – tips meg gjerne, så jeg kan sjekke ut resultatet ditt!

Lys– og røkelsespakke

Det du trenger for å lage dette er
4 eller flere kronelys.
7 eller flere røkelsespinner.
Et ark.
Fargepenner.
Hullemaskin.
Hyssing, silkebånd eller annen type tråd/bånd.
Cellofan.

Det du gjør er veldig enkelt. Begynn med å klippe ut 7 mindre deler av arket ditt med en saks (de trenger ikke være like store, eller jevnt utklippet) som du fargelegger i en farge du liker. Så tar du en annen farge for å skrive navnet på røkelsespinnene på de ulike lappene. Klipp delene av arket i mindre deler, sett hull i dem og dra tråd gjennom de ulike lappene. Klipp ut remser med cellofan, pakk inn en og en røkelsespinne i cellofan og fest lappene du har laget til pakkene med røkelse.

Når du har kommet så langt setter du kronelysene sammen og legger tre av de innpakkede røkelsespinnene inn i midten av lysene. Sett resten av røkelsespinnene rundt på utsiden av kronelysene og sett en bit hyssing rundt i sløyfe. Tada!

«52 weeks of happiness»

Dette er en av favorittene mine i år! Det er så enkelt å lage, de fleste har absolutt alt de trenger til dette hjemme – og jeg vil tro de aller fleste vil bli glad for å få en gave som denne. Meningen er jo at man skal kunne trekke en lapp i uka gjennom hele det kommende året.
Det du trenger for å lage denne er
Et glass med lokk. Jeg har brukt et tomt syltetøyglass.
Fargepenner.
Ark.
En vanlig svart penn.
Saks.
Maling og malepensel.
Tannpirker.
Lim.
Pynt etter ønske.

Begynn med å klippe ut 52 hjerter i ulike størrelser av arkene dine (gå i barneskolen, brett arket i to og klipp ut halvsirkler for å forenkle prosessen). Når du har klippet ut alle de 52 hjertene dine fargelegger du den ene siden av alle hjertene i ulike farger. Så skriver du fine komplimenter, gode minner du har med mottakeren, en sangstrofe, link til en side du tror personen vil like eller andre ting som du tror kan bringe fram smilet hos mottageren når han eller hun leser lappene.
Når alle hjertene har fått farge og tekst, bretter du dem bare sammen igjen – med fargesiden ut – og legger dem i glasset. Så er det bare å pynte glasset slik du selv vil. Slå deg løs med klistremerker, pyntebånd eller hva som helst. Lokket valgte jeg å male i lilla for å fjerne mønsteret som var på det.
Når lappene er lagt i glasset, glasset er pyntet og lokket er klart kan du finne frem to like store deler av et ark, og lime dem sammen på hver sin side av en tannpirker. På den ene siden skriver du «52 weeks of happiness», og på den andre en enkel veiledning til hvordan glasset skal brukes. Fest tannpirkeren til lokket på glasset med lim eller maling, og dermed er du ferdig.

Tips
Dersom glasset du bruker til dette har etikett blir det finest om du fjerner etiketten og vasker av limet før du bruker det. Dette kan du gjøre veldig enkelt ved først å la glasset stå i en bøtte med kaldt vann over natten. Da vil limet løsne såpass at du som regel bare kan plukke av etiketten. Det meste av limrestene på glasset vil du kunne vaske bort med varmt vann og en børste, men dersom det sitter godt kan du bruke plasterfjerner (fås kjøpt på apoteket) på en bomullsdott.

«Hjerte-bilde»

Dette er også en liten personlig favoritt i år. Jeg har brukt lang tid på denne, men det betyr absolutt ikke at det har vært vanskelig å gjøre! Det meste av tiden min har gått til å finne tid til å gjøre det – siden den som skal ha det tross alt går rundt meg store deler av dagen. Men klart ble det, og dette er hva du trenger for å lage noe lignende:
Fargepenner og/eller fargeblyanter.
To A4-ark.
En vanlig bilderamme.
Lim, saks og blyant.

Det første du gjør er å ta et hvitt A4-ark og merke opp enormt mange halvsirkler som du skal klippe ut av arket slik at arket får hjertefasonger. Pass på at du ikke setter sirklene for tett på hverandre så det ikke revner mellom dem. Jeg klippet ut 28 hjerter i ulike størrelser, men dersom du vil ha flere eller færre justerer du bare størrelsen på hjertene du klipper i arket.
Når du har tegnet opp og klippet ut fargelegger du resten av arket. Jeg brukte en rød fargeblyant for å oppnå en slags sjattering i tonene, men du kan like godt bruke en fargepenn. Hvilken farge du bruker er logisk nok opp til deg.
Når alle hjertene er klippet ut og arket er fargelagt finner du fram det andre A4-arket og legger det under det du nettopp har fargelagt. Pass på at de ligger nøyaktig kant i kant med hverandre, og lim dem sammen. La limet tørke en stund før du legger en enkel svart linje rundt innsiden av alle hjertene – altså på det uklippede A4-arket. Dermed får det en litt mer «poppende» effekt. Selv valgte jeg å la en rekke med hjerter være helt hvite, altså uten den svarte streken på innsiden. Dersom det ikke er helt din greie legger du bare farge på alle sammen – men personlig syntes jeg det ga en ganske fin kontrast når den midterste rekka fikk være gjennomført hvit.
Så er det bare å sette det inn i ramma, og eventuelt pynte ramma dersom du vil det – noe jeg ikke har gjort.

Lager du julegaver selv i år? I så fall vil jeg gjerne høre hva du lager – sleng igjen en kommentar!

Årets julekalender

For aller første gang greide jeg det! Jeg hadde julekalenderen klar og i hus til 1. desember, og har ikke måttet ofre den en eneste tanke gjennom hele desember. Hurra for meg!

Jeg har endt opp med å stable pakkene i et helt enkelt mønster på en åpen gulvflate, rett og slett fordi jeg ikke helt har funnet «vår» løsning på dette her. Vi har en kalender til å henge pakker på som henger på veggen, men så langt har jeg ikke turt å bruke den av redsel for at det skal bli for tungt og at den dermed skal bli ødelagt.
Et år hadde jeg faktisk pakkene liggende oppi en diger IKEA-pose gjennom desember. En løsning jeg på ingen måte har planer om å forsøke meg på flere ganger. Da er det faktisk bedre å ha dem liggende på gulvet som nå. Så om noen har et forsløsende forslag på problemet mitt er dere veldig velkomne til å dele det med meg i kommentarfeltet, jeg trenger virkelig hjelp her kjenner jeg!

Som vanlig har jeg pakket de fleste pakkene inn i gråpapir – jeg gjør det hvert eneste år, i bunn og grunn fordi jeg selv foretrekker gråpapir og synes det er penest. De eneste unntakene er når jeg pakker inn julegaver til barn, for dem er jo det glansede og knitrende papiret med bilder av nisser og reinsdyr en eksepsjonelt viktig del av julen. Men gråpapiret trenger ikke være kjedelig, det er hva du gjør det til. Selv er jeg glad i å pynte det opp med pene bånd, klistremerker eller annet jeg måtte ha liggende rundt om i skuffer og skap. Du kan også tegne eller fargelegge på selve papiret, og her må du absolutt ikke være utdannet kunstner for å kunne gjøre noe spesielt ut av det.

Jeg har gått for en slags «kombinert» julekalender i år – samtidig som jeg har fokusert på å holde den så billig som mulig, siden dette året ikke er det beste for oss økonomisk.
Det aller meste i denne kalenderen har jeg laget selv i løpet av oktober og november, jeg har bare bestilt inn én pakke til hele kalenderen – og de tingene som er kjøpt på en butikk i nærheten har aldri kostet mer enn 50 kroner. Alt i alt kan jeg vel på alle måter og vis si meg fornøyd med denne, og så langt har den falt i smak også.

Ønskeliste fra en Harry Potter fan

Jeg er faktisk usikker på hvor mange som vet det, men jeg er en enormt stor Harry Potter fan. Jeg har sett alle filmene, lest alle bøkene. Hvor mange ganger de er sett og lest har jeg ikke lenger tall på, men flere av dem burde jeg kunne store deler av utenatt nå.
Dermed ble det ganske logisk å sette sammen en ønskeliste utelukkende for den siden av meg, og det første som burde stått på den listen er replikasjoner av tryllestavene til Humlesnurr, Slur, Potter og Bellatrix. Men så langt har jeg bare funnet versjoner laget i plast – og jeg er virkelig ikke veldig glad i plast. Om jeg finner dem i tre derimot..

Så derfor blir det første på listen min i stedet den første nikke-dukken (heter det det, egentlig?) jeg faktisk har likt. Det er Alastor Galøye Bister, og helt ærlig har jeg aldri før sett en dukke som faktisk har lignet på karakteren før denne.

Så kommer tidsvenderen til Hermine i framvisningsboks! Den har et fungerende mini-timeglass i midten, og de indre ringene kan rotere. Den er belagt med 24-karats gull og har et display laget i tre, og speil med Harry Potter-trykk inni.
Kjedet er ikke ment å ha i daglig bruk, da belegget vil risikere å slites bort. Dermed vet jeg allerede at det som regel vil bli stående i bokhyllen min, og jeg forstår at det er urealistisk å forvente seg et samleobjekt til 900 spenn – uansett hvor glad jeg er i Harry Potter.
Men å vite at det er urealistisk, er ikke det samme som å unnlate å nevne det.

Sist på listen for i år slenger jeg på en t-skjorte med trykk av våpenskjoldet til Ravnklo. Det er huset jeg ble plassert i, etter å ha tatt testen hos Pottermore – og denne var rett og slett kjærlighet ved første blikk. Nå mangler det bare å finne en genser også.

1 kjole og 2 skjørt

Dette blir et ganske kort innlegg, i all hovedsak for å dele tre ulike plagg som befinner seg på årets ønskeliste for kjoler og skjørt. Alle tre er fra EMP, og linkene fører direkte til plagget jeg skriver om.

Først ut er det korteste skjørtet jeg ønsker meg i år. Jeg forelsket meg fullstendig når jeg kom over det, noe som jo ikke er så rart siden det er rett ned min stilgate. Jeg har alltid elsket alt som er frynsete, hullete, rysjete, slitt og hva du nå greier å komme på slags ord i den retningen. Skjørtet har blonder, glidelås og avtagbart belte. Navnet er «Cat skirt», og det er på alle måter bestemt at dette skal befinne seg i klesskapet mitt innen utgangen av 2017.

Når jeg først hadde funnet skjørtet over, så jeg et som lignet en del, bare i lang versjon. Der det korte er ca 50 cm langt, går dette til midt på låret, men med detaljer som strekker seg til anklene. Også her finner man blonder, og skjørtet går i lag på lag – men dette har elastisk strikk i livet, ikke glidelås. Det ser også ut til å være uten lommer, men det kan jeg leve med.

Sist ut på listen min denne gangen kommer «Ladies Slub Jersey Dress». Denne er svart og i bomull, rett over 80 cm lang og kommer med snøring i livet.

Topper til jul (ønskeliste)

En av de tingene jeg mangler mest av i klesskapet for øyeblikket er faktisk topper. Noe av grunnen her er at jeg store deler av livet utelukkende har arvet klær og sjelden kjøpt noe nytt selv. Men en annen grunn er også at jeg er enormt kresen på hvilke klær jeg vil ha på meg, så jeg bruker alltid en evighet på å finne noe jeg liker.
I år har jeg derimot gravd fram hele fem topper jeg kunne tenke meg å eie – alle fra butikken EMP, og alle linker fører direkte til plagget jeg skriver om.

Først ut er den som føles aller mest meg. «Morning people» beskriver livet mitt i tre korte setninger, spesielt de første tre timene av dagen (som gjerne er den tiden man aller helst burde vært opplagt til å håndtere mennesker – hurra!). Dersom du kjenner en frøken som på ingen måte er en morgenperson (sånn som meg), vil denne være perfekt!

Neste er «Gothess wrap», en langermet skjorte i bomull med heldekkende trykk.

Som nummer tre på listen lander det en t-skjorte som virkelig passer inn i opphenget mitt rundt Sherloch Holmes. Kjærlighet!

Så til en jeg har forelsket meg totalt i – men egentlig er litt usikker på om jeg vil våge å bruke, og om den faktisk vil kle meg. Toppen er ermeløs, og går i svart og rødt. Den er også «dobbel» på sett og vis, så den ene delen er sydd på den andre delen (ga det der noen mening for noen som helst?)

Som en avslutning på dette innlegget bruker vi en t-skjorte til som er helt meg. «Karma Bitch!» er en helt standard svart t-skjorte med trykk på forsiden. Men teksten er jo hentet rett ut av min personlige ordbok, og jeg får ikke ro på meg før denne ligger i klesskapet mitt!

Harley og Batman (ønskeliste)

Siden jeg delte et innlegg i går med en ønskeliste fra Harry potter, tenkte jeg at det passet ganske bra å gå videre på den linja i dag også. Dermed blir det i dag en liten ønskeliste basert på Harley Quinn og Batman – and a bit of the Joker.
Alle produkter jeg skriver om kommer fra nettbutikken EMP, og lenkene fører dere direkte til hvert plagg jeg nevner.

Det aller første på lista er den kuleste buksa jeg har sett på evigheter! Den er tydelig Harley-inspirert, går i svart og rødt, med belter, glidelås og trykknapper. Buksa er i stoff, noe som gir pluss hos meg som alltid får et lite hint av pusteproblemer i skinny olabukser.

Sammen med buksa over ville denne college-jakka passet perfekt. Denne er helt og holdent og uten tvil basert på Harley, og har Harley-trykk både foran, bak og på ermene. Også jakken går (så klart) i svart og rødt og også her snakker vi kjærlighet ved første blikk for min del.

Det tredje på denne listen er «I’m not saying»-toppen, også den fra EMP. Jeg har forelsket meg fullstendig i denne her, og jeg er akkurat nå ganske sikker på at jeg kommer til å bestille inn denne selv dersom julenissen ikke dukker opp på julaften i år.

Fjerde og siste på listen er noe jeg har ønsket meg lenge. Veldig lenge. Nemlig Batman-jumpsuiten! Den korte versjonen, fordi jeg ser ut som om jeg får superkorte bein i lange kreasjoner. De fleste har vel vært borti noe lignende før, og også denne er svart med gult trykk foran, «overdelen» er uten stropper og med snøring i livet.

Årets ønskeliste 2016

Jeg pleier ikke å ha så veldig mye ulikt jeg faktisk ønsker meg til jul, og standardsvaret mitt til dem som lurer pleier å være «mette barn og snille folk» – noe som jeg vet er et ganske så umulig ønske å oppfylle for de fleste.
Allikevel forsøker jeg som regel å finne et eller annet som jeg kan sette opp på listen min over ting jeg ønsker meg, og i år som i fjor har jeg samlet sammen en del. Denne gangen har det faktisk blitt mer enn noen gang før, av den enkle grunn at jeg helt i slutten av november kom over en (for meg) ukjent nettbutikk som ble kjærlighet ved første blikk. Ingen av de tingene som er nevnt her kommer derfra, men det kommer flere innlegg utelukkende derfra i løpet av desember.

Det første som står på ønskelisten min i år er faktisk en regnjakke fra Sykkelpikene. Den er svart, med grå blomster på og er i bomull og nylon. Jakken er både vind- og vanntett, med vanntett glidelås. Og kragen – herregud, den kragen! Jeg har forelsket meg helt. En liten kuriositet her er jo at dette er den aller første regnjakken jeg har hatt lyst på i hele mitt liv. Dersom jeg finner et par støvler også nå kan jeg kalle meg regnklar!

Det neste på listen min er en torshammer i smijern med lærrem og ulvehoder fra Alvestein.
Hammeren er 5×3 cm, og håndlaget. I dag er den vel et ganske vanlig motiv, både av dem som har et forhold til åsatrua og guden Tor, og av dem som ikke har det. For meg virker det som om mange i dag har begynt å bruke torshammeren som et symbol på det å være norsk, eller som en slags respekt til røttene sine.
Selv har jeg lett etter en jeg liker over veldig lang tid, og endelig funnet denne – som smeltet hjertet mitt med en gang!

Som nummer tre kommer «hvilken som helst t-skjorte herfra!» Altså, jeg er herved forelsket i en butikk tror jeg.

Det fjerde og siste ønsket mitt på denne listen er H&R London Retro Cherry kjole (størrelse 36) fra midnatt.no – en kjole jeg har siklet på i hele år, uten å noen gang ta meg råd til å kjøpe.
Optimalt sett følger det med et underskjørt på 60 cm her også, for å gi den riktige effekten av kjolen. Åh, nå skal jeg gå å drømme en stund!

Hva ønsker du deg til jul i år?

«En herlig røre»

Forfatter: Janet Evanovich
Utgitt: 1994
Type bok: Roman

«Møt den arbeidsledige Stephanie Plum:
Hun er blakk, bilen er konfiskert, kjøleskapet er tomt og regningene bare hoper seg opp! I ren desperasjon tvinger hun sin brokete fetter til å ansette henne som – av alle ting – dusørjeger!
Forviklingene stiller seg raskt i kø for den ferske dusørjegeren, som ikke akkurat er vant til å måtte hanskes med sleipe og harbarkede kriminelle. Tar hun utfordringen eller blir Stephanies første oppdrag hennes siste?»
-Bokens bakside.

En herlig røre er den første boken i serien om Stephanie Plum, og den absolutt morsomste boken jeg har lest i mitt 24 år lange liv!
Den er skrevet på en så nær måte at vi alle kan kjenne oss igjen i stakkars Stephanie og hennes problemer, selv om svært få av oss nok har vært i nærheten av en dusørjeger – langt mindre jobbet som en. Allikevel er problemstillingene så nære, så kjente og kjære at alle ser seg i dem. Vi har alle vært der, sultne og trøtte og slitne, bare klare for en glovarm dusj og en myk seng å sove i. Men så må vi kle på oss jakke og sko for å gjøre noe skikkelig ubehagelig i stedet, en av de mange greiene vi har utsatt og utsatt helt til nå, når det ikke kan utsettes lenger.
Det er ikke så veldig ofte jeg leser bøker med en humoristisk tone, rett og slett fordi jeg selv har så dårlig humor at jeg sliter med å finne morsomme bøker annet enn i barnelitteraturen – men denne hentet virkelig frem latteren i meg. Jeg lo allerede på tredje siden i boken, og det fortsatte jeg med ut siste side.

Foreløpig tror jeg ikke det er gitt ut flere enn denne på norsk, men jeg venter i spenning på neste – og når den kommer har jeg plass til den i bokhylla mi.

Om du er glad i morsomme bøker er altså dette en bok du burde få med deg!
Boken er i salg hos Adlibris, og kan bestilles rett hjem ved å trykke her. Eller du kan låne den på biblioteket ditt!

Makeup-tour

 Selv om jeg ikke er den som har for vane å sminke meg så ofte, så har sminkesamlingen blitt ganske omfattende med årene. For meg har det viktigste vært å finne produkter jeg er fornøyd med – og den kriterielista har ikke endret seg mye med årene. Jeg innrømmer med en gang at jeg gjennomsnittlig ikke tenker som en veganer, og derfor heller ikke har unngått produkter som inneholder for eksempel bivoks – men jeg forsøker så langt jeg kan å unngå merker som driver dyretesting.
På bildet over ser dere så godt som all sminken min (jeg har utelatt hårprodukter, ting jeg ikke har testet ennå og det jeg ikke bruker), og for tiden er det kofferten i midten jeg har aller mest i bruk. Den inneholder fem paletter med øyenskygger, øyenbrynsblyant og pensel, eyeliner og lipliner, tre ulike børster (pluss fire til øyenskyggen), leppestift, neglelakk og rouge. Jeg har ikke prøvd neglelakken og leppestiften siden begge deler har en oransje tone, og jeg er litt redd den skal bli latterlig grell mot huden min. Derimot har jeg forelsket meg helt i paletten med øyenskygger øverst til høyre (svart, grå, brune og hvite toner), samt i eyelineren. Produktene er veldig pigmenterte og setter god farge, de kliner ikke og holder godt – både med og uten foundation.
Jeg kjøpte den gjennom Netthandelen for noen år siden, og det eneste jeg egentlig vet sikkert om den er at den kommer fra Vittoria.

 Mascara er noe av det absolutt aller viktigste for meg. Jeg bruker ikke løsvipper, og dermed blir det enda viktigere for meg at mascaraen jeg bruker gir god farge og lengde på vippene, at den ikke klumper (når jeg ikke vil at den skal klumpe), at den ikke tørker ut samt at børsten er god å bruke. Til nå har jeg funnet tre ulike mascara som fyller kriteriene mine, med en absolutt favoritt fra Makeup Mekka.
Den første mascaraen jeg fant som fungerte for meg er Wonder lash mascara fra Oriflame. Den har en supergod børste som ligger godt i hånden og påfører mascaraen superjevnt. Børsten har to ulike sider, den ene siden har ganske tett børste og er veldig fin til å påføre mascaraen, mens den andre er tynnere og lengre – noe som gjør den perfekt til å spre mascaraen ut på vippene, fjerne klumper og fordele den jevnt. Jeg vet ikke om denne mascaraen er i produksjon lenger, men jeg vet de har en som ligner – og en haug andre.
Den andre mascaraen jeg bruker er Hypnose Volume-a-porter fra Lancome. Denne har en supertynn børste, noe som gjør at den ikke påfører så mye farge som jeg ønsker at mascaraen min skal gjøre. Børsten er veldig tynn, noe som gjør at mascaraen legger seg jevn på vippene uten å klumpe, og den hverken renner eller tørker ut – i tillegg er jo selve forpakningen helt nydelig! Jeg har forelsket meg i denne til bruk på undervippene i det daglige siden jeg ikke trenger like sterk farge nede som oppe, samt til de pene tilstelningene i livet mitt. Så om du er på jakt etter en mascara som en litt sær gammel tante ikke vil henge seg opp i, er det denne du leter etter.

Så til den absolutte favoritten min – Massive 5XL volume mascara fra Makeup Mekka.
Dette her er den absolutt desidert beste mascaraen jeg noen gang har hatt i min eie. Den har en ganske tykk børste som påfører gode mengder med mascara, uten å klumpe eller renne. Jeg liker vanligvis ikke tykke børster fordi de ikke fordeler mascaraen på en like god måte som tynnere børster, men denne er stikk motsatt. Mascaraen hverken klumper eller legger seg i «lag» som enkelte mascaraer kan gjøre, og børsten fordeler supergodt ut over vippene. Samtidig virker den forlengende på vippene, samtidig som den gir et inntrykk av at jeg har tykkere og flere vipper enn hva jeg egentlig har.
Et stort ekstra pluss er at den ikke er dyretestet, siden Makeup Mekka ikke tester noen av sine produkter på dyr. I tillegg er produktene til Makeup Mekka snille mot sensitv hud, noe som er veldig bra for meg! De har mindre enn 0,0001 % allergiske tilbakemeldinger på produktene sine – bruk et øyeblikk på å ta det inn over dere folkens! Jeg har veldig var hud, og har ofte prøvd sminkeprodukter som har gitt meg kløe eller utslett – det har aldri skjedd her. Jeg må også nevne at mascaraen hverken renner, tørker ut eller stivner på vippene – hurra!
Og dere, når vi først snakker om Makeup Mekka – de ønsker å få ned unødig bruk av emballasje, samtidig som de forsøker å gjenbruke mest mulig av emballasjen. Dette her fortjener rett og slett applaus altså!

Når det gjelder Eyelinere er jeg egentlig skikkelig kjedelig. Jeg har aldri brukt annet enn standard svart eyeliner kjøpt inn på enten H&M eller Cubus.
Jeg har landet på en blyant fra Maybelline og en blyant fra Yves Rocher – det er dem dere ser på bildet. De begynner å bli ganske gamle nå, og jeg er dermed på jakt etter en ny eyeliner jeg kan bruke, men foreløpig har jeg ikke funnet noen som har ropt navnet mitt.
På grunn av at jeg har veldig følsom hud har jeg slitt med å finne en god flytende eyeliner som jeg faktisk kan bruke, men for noen uker siden fant jeg den endelig hos Dragens Hule. Eyelineren kommer fra StarGazer, og er ikke testet på dyr. Den hverken renner, eller klumper og tørker superraskt etter påføring. Den kjennes ikke tung å ha på eller rundt øynene, og så langt har den ikke gitt meg et eneste utslett i ansiktet. Penselen er veldig tynn, og gir et fint resultat nesten uansett hvor uvant man er med påføring av liner.
Selv har jeg forelsket meg veldig i hvor god pigmentering den har – og hvor godt fargen sitter. Den holder ut hele dagen på øyelokket, mens den på våtlinja ikke trenger å friskes opp før mange timer ut på kvelden.

De fleste øyenskyggene jeg bruker ligger i kofferten jeg viste frem øverst i innlegget, og dermed har jeg bare to ulike jeg føler et behov for å nevne her. Den ene er White matt fra Stargazer, og deler alle fordeler med eyelineren deres. Øyenskyggen er veldig pigmentert og setter god farge på huden både med og uten foundation eller primer. Den sitter godt og holder lenge, er enkel å påføre og den «pudrer» ikke underveis i påleggingen. Den aller største fordelen er at denne også kan brukes som pudder, og også da gir den en veldig god effekt. Jeg har nevnt denne øyenskyggen på bloggen tidligere, sammen med toppen jeg bestilte hjem fra Dragens Hule sammen med denne.
Den andre skyggen jeg føler for å nevne er Baked eyeshadow number 5 fra Sivanna Colors. Jeg er faktisk usikker på om det er det den egentlig heter, men nummeret stemmer og jeg har ikke funnet noe annet navn noe sted. Jeg fikk denne i gave av noen for en stund siden så jeg aner ikke hvor den er kjøpt, men forsøkene mine på å google den har henvist meg til Ebay – så da er det vel dit dere må om dere vil ha tak i denne. Fargen er veldig pigmentert, sitter lenge og pudrer ikke under påføring. Den sklir heller ikke rundt på øyelokket etter en stund som enkelte andre skygger gjør. Formen på den overrasket meg litt når jeg først fikk den, men jeg regner med det handler om «baked» i navnet – jeg har ikke lagt merke til noen særlig forskjell på denne kontra en «vanlig» skygge, så dersom noen vet hvor forskjellen egentlig ligger må dere gjerne gi lyd fra dere!

Et av yndlingsmerkene mine når det kommer til sminke er No7, og det er fra dem børsten jeg bruker til påføring av foundation kommer fra. Børsten jeg bruker er egentlig ikke en foundationbørste, men en bronzerbørste som jeg har forelsket meg i til et utilsiktet bruk. Den er litt dyr, men det er veldig verdt det! Børsten er supermyk, den gir et jevnt og fint resultat og den kladder ikke til sminken dersom du må gå over med et lag nummer to.
Den lille boksen ved siden av er en øyenskygge jeg har hatt i flere år. Det var det aller første produktet jeg fikk fra No7, og jeg har fortsatt ikke brukt den opp. Fargen er veldig lik min egen hudtone, og selv foretrekker jeg mer skrikende farger. Men til enkelte anledninger passer den kjempefint, og i kombinasjon med mascaraen fra Lanome jeg nevnte tidligere er denne helt perfekt.

Leppestift er et ganske nytt fenomen i livet mitt. Tidligere har jeg bare brukt gloss eller pommader, men det siste året har gleden over leppestift nådd også meg. Foreløpig er jeg vel fortsatt mest komfortabel med lipliner kombinert med en lipgloss, men jeg skal lære meg å bruke leppestift som en vane på sikt.
Så langt har jeg fått tre virkelig store favoritter – den ene er «gammelt nytt» siden jeg har hatt den i mange år, mens de to andre er nyinnkjøpte forelskelser. Den eldste av dem er #81 Goth fra Viva la Diva. Denne er svart, og veldig pigmentert – allikevel kan den være vanskelig å påføre siden den er ganske glatt. Jeg har kommet fram til at det skyldes at den inneholder vitamin E – noe som gir meg veldig myke og fine lepper, så jeg skal egentlig ikke klage selv om den er litt vrien å påføre. Ulempen ved det blir allikevel at den kjennes klissete ut på leppene, men det er ikke noe som blir veldig fremtredende om man ikke bruker for tykke lag. Den falmer kanskje litt fort, men i motsetning til de fleste andre leppestifter jeg har prøvd, falmer denne på en pen måte. Etterhvert som den falmer blir den mer grå enn faktisk blass, og det ser dermed ikke stygt ut like fort som jeg er vant til. Som et stort pluss i boka kan jeg nevne at den også er vegansk!
Den neste leppestiften jeg forelsket meg i er Violet riot matte fra Smashbox. Den har en lilla tone, og pigmenterer veldig godt. Jeg fikk den av samboeren en gang tidligere i sommer, og det ble en av de store favorittene gjennom hele sommeren i år. Den sitter godt på leppene, den tørker ikke ut og den holder ganske greit også når du spiser og drikker. Den som alle andre leppestifter falmer over tid, men personlig synes jeg denne sitter noe lengre enn andre jeg har pleid å bruke.
Den siste leppestiften i mitt liv er Rouge in love 181N fra Lancome. Det er en ganske dyp rød tone, men jeg vet du får alt fra lys rosa til mer «uvanlige» farger i samme serien. Denne er vel min absolutte favoritt i dag, og jeg har allerede bestemt at jeg vil ha flere av denne. Blant annet trenger jeg en som kan ligge i veska hele tiden, rett og slett fordi jeg ser at dette her er en leppestift jeg kan bli helt avhengig av. Den er veldig lett å påføre, føles ikke klissete på leppene og den tørker heller ikke ut.

Jeg har foreløpig slitt med å finne både blusher og lipliner jeg er helt komfortabel med. Liplineren jeg bruker nå (4 rubin fra chicogo) er dyp rosa i fargen, og er lett å påføre. Den sitter også godt på leppene, og holder glatt ut nesten hele dagen. Den er litt hard og derfor litt vanskelig å påføre, men med litt øving forsvinner problemet. Det eneste problemet jeg har med den er altså fargen, siden jeg helst skulle hatt en dypere farge på liplineren min. Men så lenge jeg ikke har funnet lineren i mine drømmer, så duger denne.
Blusheren jeg bruker er Terracotta blusher fra M malka cosmetics, og var faktisk en gave fra en veldig nær venn av meg. Heller ikke denne er helt den fargen jeg helst ville hatt, men jeg er allikevel blitt veldig komfortabel med den. Den er dust rosa med et hint av glitter, og skinner dermed veldig fint på huden. Den er enkel både å påføre og ta av igjen dersom du bommer, og den pudrer ikke under påføring.

Moren min var allergisk mot nesten alt. Hun reagerte på parfyme, deodorant, hårfarge, sterkt krydret mat, wonderbaum – ja, kort sagt reagerte hun negativt på det aller, aller meste som hadde en form for lukt i seg. Derfor har jeg ikke pleid å bruke parfyme, og jeg har bare eid tre faktiske parfymer gjennom hele livet.
I dag bruker jeg fortsatt veldig sjelden parfyme eller andre kroppsdufter, men dersom jeg bruker noe går jeg helst for Date party body/deospray. Jeg er litt usikker, men jeg tror den ble solgt av Revital. Lukten minner svakt om godteri strødd i blomstereng (for et bilde, dere!), og glitrer svakt på huden. Jeg fikk denne i gave av datteren til en husvert vi leide av for mange år siden, og jeg er og blir veldig glad i den.

Sist men ikke minst: Sminkefjerner. Her har jeg forsøkt mye forskjellig gjennom årene, alt fra flytende væske på bomullsdotter til krem som skal «dra» sminken av ansiktet. Ved en anledning har jeg faktisk også prøvd en ansiktsmaske som skulle påføres i sminket ansikt, og når man vasket den av etter en halv time skulle den ha trukket til seg all sminken – trenger jeg å fortelle at det ikke fungerte?
Derimot er jeg veldig fornøyd med eye makeup remover pads fra Kicks. De hverken lukter ubehagelig, svir i øynene eller tørker ut huden. Mange andre sminkefjernere jeg har forsøkt har også vært veldig oljete, og jeg har følt at jeg har smurt inn ansiktet mitt med matolje etter å ha fjernet sminken på kvelden. Denne er hverken oljete eller tung, og fjerner også vannfast sminke veldig enkelt og greit.

(Produkter jeg vet er i salg er linket dersom du trykker på de uthevede navnene på sminkeproduktene)

6 år med wordpress

Den 14. september markerte 6 år her på wordpress.
Det betyr at det er 6 år siden jeg opprettet bloggen min her og skrev mitt første innlegg. Det er 6 år med tekster, med kommentarer og inntrykk. Det er 6 år med trofaste lesere, med skrivetørke og desperasjon – men mest glede.

Bloggkarrieren min begynte hos blogg.no, hvor jeg skrev en blogg rundt hverdagen min som psykisk syk. Den perioden i livet mitt var veldig vanskelig, jeg ønsket egentlig ikke en gang å leve – og min måte å håndtere alt sammen på ble å skrive om det på bloggen. Jeg valgte å slette bloggen min for seks år siden, og tok den ned fra nett samme dag som jeg opprettet denne.
Årsaken til at jeg byttet plattform var i utgangspunktet at mange i bloggsamfunnet kjente meg gjennom bilder av alvorlig selvskading, gjennom tekster om overdoser, selvmordsforsøk og tanker rundt min egen begravelse. Jeg ville løsrive meg fra den delen, men samtidig fortsette å skrive tekster fra hverdagen min. Løsningen ble å bytte plattform – og her er jeg altså, seks år senere.

Gjennom årene mine her har jeg blitt veldig glad i wordpress, i bloggen min i seg selv, men spesielt i dere som er innom og leser. I utgangspunktet har jeg alltid ønsket å skrive mest for min egen del, men med tiden har jeg blitt veldig glad i å skrive også for dere. Jeg blir glad av å se statisikken min vise at dere er her, jeg setter enorm pris på mailene jeg får og jeg kjenner på en følelse av å ha fått til noe hver eneste gang innleggene mine blir godt mottatt hos dere.

Den siste tiden har bloggen min endret seg noe, og noen har kanskje lagt merke til det. Grunnen til det er at jeg det siste året har tenkt mye over mitt eget liv og valgene jeg har tatt til nå. Jeg har innsett at mye av det som foregår rundt meg kanskje kan påvirkes av meg selv, og at det kanskje ikke alltid trenger å være så vanskelig heller.
På veien mot en bedre hverdag, mot et bedre selvbilde, mot et bedre forhold med meg selv er jeg nødt til å endre på enkelte ting. Bloggen min vil naturlig nok påvirkes av endringene som skjer i livet mitt, men planen er å fortsette bloggingen som alltid før. Den skal forandre seg sammen med meg, vise et realistisk bilde av hvem jeg er – og hvem jeg utvikler meg til å bli.
En av de største forandringene er kanskje at jeg har begynt å skrive enkelte tekster om sminke. Når jeg begynte å blogge var interessen min for sminke nesten ikkeeksisterende, og jeg har aldri vært den typen som har brukt sminke flere ganger i uka. Men den siste tiden har jeg begynt å utvikle en interesse i den retningen, og jeg kan ikke skamme meg over å dele nye sider ved meg selv med dere som velger å lese. Årsaken til at jeg skriver om sminke er hverken at jeg ønsker å endre på måten jeg fremstår, eller at jeg mener kvinner er penere med sminke – det handler utelukkende om en nyvunnet interesse i livet mitt, og at jeg ikke ønsker å hindre meg selv i utvikling uansett i hvilken retning.

Til sammen har det vært seks helt fantastisk fine år for meg – og jeg håper jeg kan ha spredd et budskap eller to med betydning for noen der ute. Veien fremover vet jeg ikke så mye om enda, men jeg håper at noen der ute kanskje har lyst å følge meg videre allikevel.

Takk!